Akasien Begravelsesbyrå AS

Akasien Begravelsesbyrå AS

Kjære mamma, jeg vet ikke hva jeg skal si. Den smerten jeg føler på og det dype savne er så sterkt. Men jeg føler også på en tomhet, en tomhet som bare tiden kan fylle. Fordi jeg vet at det vil ta tid. Det vil ta tid før jeg åpner meg helt opp, det vil ta tid for at jeg skal klare å bygge meg selv sterkere opp igjen. Men jeg vet at jeg vil klare det. Akkurat nå så føles det ut som at alle går videre men jeg blir sittende igjen, og se på andre gå videre. Men jeg vil ikke bli sittende i det triste og jeg vet at du ikke hadde hatt lyst til at jeg skulle bli sittende igjen. Så derfor vil jeg ikke gå tilbake og se på at du er død som bare en trist ting, jeg vil også tenke på at jeg er takknemlig. Jeg er takknemlig for at du ble i tre år til, jeg er takknemlig for alle de fine samtalene vi har hatt. Jeg er takknemlig for at du viste meg hvordan jeg skal lytte til meg selv før jeg tenker på alle andre. Jeg vet at jeg for alltid vil være stolt over at du er mammaen min. Men og miste deg er vanskelig og gi slipp er vanskelig og gå videre er vanskelig. Jeg vil jo ha deg med på alt, alle samtaler og alle opplevelser. Jeg vet at du alltid vil være med meg uansett hvor jeg går og hva som skjer, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne bare fått en klem. Jeg savner dine gode klemmer. Jeg savner at du holder rundt meg så jeg føler meg trygg. Men jeg vet at jeg har mye god familie som vil hjelpe meg med å fylle denne tomheten og denne tiden som er vanskelig❤️

Kjære Kristin. Du møtte meg alltid med er smil. Jeg håper du fortsetter å spre smil der du er ❤️ Mine tanker går til dine familie. ❤️

Kjære Kristin Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at du er borte. Det føles helt uvirkelig og så ufattelig trist. Og jeg er så lei meg på vegne av familien din og alle de nærmeste som nå må leve videre uten deg. Du hadde en helt egen evne til å få mennesker rundt deg til å føle seg sett. Med varmen din, omsorgen din, positiviteten din og de kloke refleksjonene dine. Den gode energien din smittet over på alle oss andre. Selv når livet ga deg de tøffeste utfordringene, fant du en måte å gi håp til andre på. Du lærte meg hva håp egentlig er. Ikke som et ord vi sier når ting er vanskelig, men som en kraft som kan bære mennesker gjennom det umulige. Du fikk meg til å tro at håp kan flytte fjell, fordi jeg så deg gjøre det gang på gang. Da du vant kampen, heiet vi på deg! Derfor er det så ufattelig urettferdig og meningsløst at du skulle bli rammet igjen. Og kanskje er det nettopp urettferdigheten som er vanskeligst å forsone seg med. At det som til slutt tok deg fra oss, aldri skulle ha skjedd. Vi snakket ofte om at vi skulle sitte sammen som 90-åringer og skravle om livet. Dele tanker, refleksjoner og historier. At det ikke blir slik, gjør så vondt. Jeg kommer til å bære deg med meg i hjertet mitt resten av livet. Og Kristin – du tapte ikke kampen. Du vant den for alle oss andre. Gjennom måten du levde på, måten du kjempet på og håpet du ga videre, etterlot du deg noe som aldri kommer til å forsvinne. Jeg vil aldri glemme deg. Siw

Kjæreste Kristin. Kondolerer til hele familien. Fineste lederen: Du så alle, stoppet opp og tok en prat, var raus og hyggelig. Jeg vil minnes deg for alltid.

Mamma, Det er 19 dager siden du forlot oss, og jeg har ikke klart å skrive noe før nå. Sorgen vi alle kjenner på nå, er sporet etter all kjærligheten vi fikk oppleve sammen med deg. Både kjærligheten vi fikk vist deg, og all kjærligheten vi føler at vi aldri rakk å gi deg nok av. Selv om vi, hver eneste dag, sa hvor høyt vi elsket hverandre, føles det likevel som om det alltid er mer man skulle ha sagt. Sorgen vil være med oss resten av livet. Ikke fordi vi skal bære den som noe tungt og trist, men fordi den er et uttrykk for hvor dypt vi elsket deg. Vi får aldri nok tid med menneskene vi elsker — uansett hvor lenge vi får ha dem. Det vi opplever nå, er noe av det mest umenneskelige noen kan gå gjennom. Og jeg vil aldri late som om dette ikke er grusomt — for det er det. Det er brutalt og urettferdig at du ble tatt fra oss altfor tidlig. Men midt i alt det mørke kan vi også velge hvordan vi bærer dette videre. Jeg vet at du ikke ville ønsket at vi skulle leve under skyggen av tapet. Du ville ønsket at vi fortsatte å leve med kjærlighet, med varme, og med alt det gode du lærte oss. Derfor velger jeg å bære dette på en måte som hedrer deg — ikke bare gjennom sorgen, men også gjennom kjærligheten. Du var virkelig den beste av oss. Det sies at mennesker dør to ganger. Første gang når man slutter å puste, hjertet slutter å slå og kroppen blir kald. Andre gang når navnet deres blir sagt for siste gang, og historien deres ikke lenger blir fortalt. Derfor vet jeg at du aldri kommer til å forsvinne. Du lever videre i minnene våre, i historiene våre, i måten vi elsker på, og i alt du har gitt oss. Det sporet du har satt etter deg og den fantastiske personen du var kommer til å leve videre i oss alle sammen. Jeg elsker deg, mamma.

Tenker på Alvin og familien♥️ elever og foreldre i 9 A Slemmestad u.skole

Kjære deg Kristin 🌺 du gjorde et stort inntrykk på meg når du var vår sjef på Liertun i Lier. Du så meg , og tok mine spørsmål på alvor. Hvordan du tok meg på alvor og skjønte at jeg ikke hadde det så godt på jobb. Jeg vil aldri glemme deg og dine oppriktighet og godhet som du hadde for meg. Det hjalp meg. Hvil i fred du vakre sjel ♥️

Kjære Kristin! Din tilstedeværelse og hvordan du møtte mennesker du jobbet med varme og din fulle tilstedeværelse, opplevde jeg som helt unik. Det har vært et forbilde for meg i møter med mennesker. Det er tydelig at mange deler denne opplevelsen. Du har satt store spor!