Noen historier Rolf skrev om sin egen oppvekst på Kongsberg., historier som bringer deg til den Rolf du kjente
Rolf skrev selv for to år siden ned noen historier om oppveksten på Kongsberg, som er naturlig å ta med her. Det viser gløden og humoren mange av oss vil huske ved Rolf. I historiene kommer også Kongsberg-dialekten herlig frem. Når du leser dette, ser du sikkert gutten Rolf foran deg. Humøret, optimismen og godheten hadde han helt inn til sin siste dag hos oss. God Lesing!
"Jeg heter Rolf Olsen, født 14.04.36, og er sønn av Astrid og Alf Olsen som drev kjøttforretning på Åker’n. Pølsemakeriet ble en populær møteplass, både for å utveksle siste nytt og for å få seg en pølsesnabb, i hardt tiltrengte tider.
Det var av og til vanskelig for fatter’n å skaffe slakt, så det blei til at vi kjøpte fisk som mutter’n stekte fiskekaker av, og en gang ble det til og med solgt vafler i kjøttbutikken !
Men på den tida blei det mye som forgikk etter mørkets frembrudd, og titt ofte dro fatter’n til Sandsvær for å kjøpe smågris som vi fora opp i bakgården til de ble slakteferdige. Her foregikk også slaktinga og resten av prosessen fram til ferdige varer.
En gang vi skulle hente smågris skulle jeg væra med, og vi dro avgårde med varebilen som var en liten Fordson. Da vi ankom bonden blei grisungane, som hvinte og skreik, stabla i to kasser bak i bilen og jeg måtte sitte bak med dem for å passe på ! På hjemveien bråbremsa fattern da han så en tysk lastebil som hadde parkert på veien foran oss ! « Hold deg fast Rolf, og pass på grisane !!» var beskjeden jeg fikk før fatter’n slokte lyset og kjørte til skogs over måsa og lyng så smågrisane fløy hulter tel bulter sammen med meg ! Endelig stoppa vi foran en granlegg, og bilen var nok godt isolert, for vi så at militærbilen kjørte videre !!
Vi brukte litt tid på å roe smågrisane, så det ble seint før vi kom hjem til ei bekymra mamma !!
Ei forhistorie til denne var at vi også skulle ha med hvetemjøl fra bonden. Under låvegølvet hadde han en binge med mjøl, og da jo alt skulle foregå i mørket, ramla han likegodt oppi bingen! Det spøkelset som kom klatrende opp fra bingen med et spann med mjøl glømmer jeg aldri !!"
"Jeg begynte på Vestsida Folkeskole og fikk Tormod Isaksen som klasseforstander. Isaksen var en myndig herre som tygde skrå (hjemmelagd) som han dusja vårs med når vi måtte opp på kateteret. En dag blei jeg kalt opp og Isaksen hviska meg fortrolig i øret : Rolf, jeg vil ha en konferanse med deg etter skoletid ! Jeg ble livredd da jeg ikke visste hva konferanse var for’no, men det viste seg at Isaksen ønsket seg sårt noen kotletter ! Lettelsen var stor og neste dag ble varene avlevert i storefri ! Etter dette blei karakterboka mi mammas stolthet!"
"Under krigen hjalp folk hverandre på best mulige måter og stort sett skjedde detta etter at det hadde blitt mørkt ! Jeg blei ofte brukt som kurer da jeg kjente de fleste snarveier utenom gatene etter diverse epleslangturer i nabolaget !
En kveld ba fatter’n meg dra opp til Meieriet for å levere ei pakke tel Meieribestyrer’n. Jeg skulle visst få med et spann telbake. Bestyrer’n tok imot inne i Meieriet og ba meg vente mens han forsvant i mørket med klaprende trebånner. Plutselig hørte jeg et kjempeplask innefra, før han dukka opp, våt som ei katte med et spannet i handa ! Jeg tok raskeste veien hjem gjennom eplehagan på Meieriet, og den kvelden blei det nok vispa krem og stekt kotletter både her og der !"
"Jeg fortsetter med ei historie fra Smeltehytta som lå nere ved Lågen ved sida av Mynta. Området fra Smeltehytta ned mot Gamlebrufossen var et friområde som blei kallt Saga, sikkert etter et gammalt sagbruk da Lågen blei brukt tel tømmerfløting. Her nere på Saga leika vi indianer og hvit, sparka fotball og mange ganger overnatta vi nede ved ælvebredden. Vi blei godt kjent med de som jobba i Smeltehytta, de var alltid våte av svette pga tempen inne, og satt ute med nista si .
En dag vi sparka fotball så vi at no’n kom ut fra Smeltehytta med ei trillebår full a pengestøkker som de tømte utafor !!
Detta måtte undersøkes nærmere og om kvelden gravde vi et høl under gjerdet, krabba gjennom og fyllte lommer og påsær med mynter. Myntene var litt «rare» for de var helt blanke på den ene si’a ! Noe av « Skatten» blei ne’gravd og no blei i lomma !
Det gikk et par da’r så kom det Polti på skolen ! De gikk fra klasse tel klasse og spørte hvem som hadde vært på Saga den kvelden og forsynt seg av kronestøkkene ! Det viste seg at detta var sølvkronestøkker som bare var prega på den ene sida og skulle smeltes om ! Den kvelden detta skjedde var det no’n som hadde stått i vinduet i det bygget der Sølverksmuseet er nå, og sett det som foregikk ! Tilståelsen blei tårevåt og angrende, men endte godt !
Verre gikk det med Myntmester Meyer som på slutten’a 1600 tallet dro ned i Smeltehytta og erstatta sølvet med en god del kobber, slik at det ikke blei helt ekte vare ! Da detta kom for dagen blei Meyer piska på Torvet og siden sendt tel Akershus Festning og hengt !! ( kfr. Norsk Folkemuseums Historie fra 1600 – 1914 som jeg tilfeldigvis hørte nettopp på radioen NRK P1+ ).
Jeg må si at vi gutta fra Åker’n slapp billig unna !"
Vis mer
Vis mindre
Administrator innlogging
English
Svenska
Dansk
Nederlands
Informasjonskapsler
Portal
