Erik Bjurstedt

Erik Bjurstedt minneord

Da Erik fylte 90 år, samlet storfamilien seg til feiring 28.mai 2022. Barn, barnebarn og bror med familie feiret Eriks liv sammen. Erik levde livet fullt ut, han var glad i god mat, godt selskap, den gode samtalen og en god latter. Han levde et storartet liv og reiste rundt i hele verden mens han fulgte sitt kall som sjømann på havet. Vinteren 2023 ble Erik dårligere til bens, og Tina og Heidi tilrettela feiringer og treff ved å holde de hjemme hos foreldrene i Elvehagen. Erik hadde et fall hjemme i mars 2024 som endte med sykehusinnleggelse, og deretter et to måneders opphold på Bråset bo- og behandlingshjem. Familien i Danmark besøkte Erik, og Danae, Tina og Heidi, var daglig hos Erik i denne perioden. Til tross for at det var en tung tid, var besøkene også fylt med gode samtaler, latter og mye kjærlighet. Før Erik sovnet stille inn og døde 28.mai på Bråset, var det siste han hørte «we all love you very much» fra Danae.

Erik ble født i Lillestrøm 30.juni 1932 som mellomste sønn av Hildur og Carl Severin Bjurstedt. Erik vokste opp i Doktorgården med sine to brødre Carl August, som var eldst, og Hans Petter som var yngst. Erik var kjent for sine rampestreker som guttunge. En gang da hans mor skulle ha et fint te selskap og hadde invitert de fine fruene i Lillestrøm, «lånte» guttungen Erik krutt som han la i en tynn stripe fra kjøkkenet, gjennom stuen og samlet i en liten haug under kaffebordet i finstuen. Han ventet spent til de fine fruene hadde satt seg, og tente på. Til Eriks begeistring og hans mors forskrekkelse smalt det og kaffe, kaker og hatter føyk! Somrene i barndommen til Erik ble tilbrakt på storfamiliens hytter i Krokstrand hvor fettere og kusiner lekte godt og skapte fine minner sammen. Etter krigen flyttet familien til Holsteinveien 30 på Nordberg i Oslo. Erik vokste seg høy og atletisk, han spilte fotball, lærte seg å bokse som ung gutt og var glad i å gå på ski. Videre i livet likte han også å svømme, stå på vannski, spille tennis og ta seg løpeturer.

Som 16-åring ville Erik ut og seile i sommerferien, hans far, Carl Severin, fant det verste skipet som seilte Nordsjøen i et forsøk på å avskrekke Erik fra hans sjøfartsdrøm. Men Erik elsket det fra første stund, og ble fast bestemt på å skape seg en karriere til sjøs. Erik fullførte realskolen, og dro deretter igjen til sjøs. Etter noen år seilende på verdens havene, hadde Erik tjent nok penger til å studere. Imens Erik studerte ved Oslo sjømannsskole bodde han hjemme i Holsteinveien og nøt milelange skiturer om vinteren. Han dro hjemmefra tidlig, tråkket løypene opp selv og kom hjem sent ofte med 80 tilbakelagte kilometere. Erik tok først styrmannseksamen i 1955, og deretter skipsførereksamen i 1959. Han kombinerte studiene med kontrakter der han seilte for Fearnley og Eger fra 1950 og frem til 1977. I løpet av denne tiden avanserte han fra dekksgutt til kaptein på lasteskip.

Erik tjenestegjorde i marinen som yngste artilleri offiser og var stasjonert blant annet i Kirkenes. Her traff Erik danske Inge som også jobbet i Kirkenes på denne tiden. De giftet seg i 1960 og fikk sin første sønn Jens i 1961. Deretter kom Lars i 1963 og deres tvillinger, Lise og Lone, i 1964. Jens, Lars, Lise og Lone beskriver Erik som et fyrtårn, ofte langt væk, men altid et stærkt lys og klar til at vise vej. Han var kaptajn og det var de stolte af, når han sejlede rundt i verden. De minnes om at når deres far var hjemme på Lærkevej i Danmark eller de var på besøg i Norge, så gik han altid foran, med det vi i Danmark kalder hygge. Det kunne være hotdogs fra Gerda, Chips og sodavand ved den tilsandede kirke i Skagen eller friskplukkede jordbær på Furubu, eller en whisky efter en god middag foran pejsen eller når alle børn og børnebørn følte sig som grever og baronesser på krydstogt med Marco Polo - meget store oplevelser og alt meget meget hyggeligt. Han var dygtig til at skabe relationer og til at bevare dem.

Erik fortsatte å seile, og i perioder kombinerte han å overse bygging av skip som inspektør. I 1971 begynte han sin karriere som yngste kaptein på cruiseskip på M/S Sea Venture. Kronprinsesse Sonja døpte dette skipet i Oslo. Deretter var Erik kaptein på M/S Island Venture, søsterskipet, og over de neste årene frem til 2008 seilte han i hele verden som kaptein på forskjellige cruiseskip for ulike rederi. Erik var en pioner i cruisenæringen og tok passasjerer til steder man ikke hadde vært før. Han var eksempelvis den første kapteinen som cruiset i Kina, Vietnam, Amazonelven og Antarctica.

Erik og Danae hadde møttes på Sea Venture da de begge jobbet der som kaptein og danser. Årene etter hadde de holdt sporadisk kontakt med postkort frem til Eriks besøk til England i februar 1975. Danae minnes at hun hentet Erik på Stansted airport, og med merkelig sammensatt tøy og ikke minst en sigarillo tenkte Danae «wrong!». De kjente ikke hverandre spesielt godt, men tilbake etter en tur til «the long walk» i Windsor og et kyss i duskregn, satte de foran peisen og Erik fridde litt etter midnatt og fikk sitt ja. De giftet seg syv måneder senere. Etter bryllupet i Devon, flyttet Erik og Danae sammen til Norge. Etter hvert stiftet de familie og fikk Tina i 1978 og Heidi 1981. Familien fulgte Eriks arbeid og bodde derfor i Danmark og Tyskland. Livet ble slik at det ble et opphold også i England, men mesteparten av livet bodde familien i Norge. Ferier ble tilbragt på hytta ved Solbergstrand i Drøbak, i Cornwall i England og på fantastiske reiser rundt omkring i verden da de besøkte Erik på cruiseskipene.

Selv om Eriks sine to familier aldri bodde under samme tak ble de flettet sammen gjennom forskjellige treffpunkt i livet. Treffene var alltid preget av nære, gode og hyggelige stunder. Både under den korte perioden Erik, Danae, Tina og Heidi bodde i Danmark, men også hyggelige besøk i ferier i Norge, Danmark og England, og opp gjennom livets gang ved bryllup, dåp, konfirmasjon, studentfest, jubileer og andre familiesammenkomster. En sommer var også mange i storfamilien samlet på M/V Marco Polo til et minnerikt cruise i Middelhavet. Erik har 11 barnebarn og 10 oldebarn i Danmark, og 4 barnebarn i Norge. Barnebarna i Danmark beskriver Erik som den bedste bedstefar. Den bedste på mange måder. Han gav det bedste kram; når man ankom til Sandvika fra Danmark. Her skulle man altid se, hvem der var hurtigst, enten i elevatoren eller på trapperne, og hvem der kom først til at få det bedste kram fra bedstefar. Bestefar fortalte de vildeste historier fra hele verden i et hjem fyldt med sjove ting fra hele verden. Sådan var det også i de andre hjem, både på Furubu og i Cornwall, hvor vi har haft de skønneste ferier sammen med jer. På Furubu, hvor vi plukkede masser af vilde blåbær og spillede tennis. Vi vil altid huske, når vi krammer farvel og han holder fat i ens skuldre i et par ekstra sekunder. Når vi sætter os ind i bilen og kører mod færgen, og lige som man tror man har givet det sidste farvel, står I oppe på broen og vinker alt hvad I kan med armene. Sætter smil og latter på vores læber og taknemmelighed i vores tanker. Du har givet os de bedste minder, de bedste muligheder og den bedste store familie. Tak for den bedste tid, tak for dig bedstefar.

Erik jobbet også som inspektør på land da cruiseskip ble bygget, men mesteparten av yrkeslivet ble tilbragt som kaptein til sjøs. Som øverste leder på cruiseskip, med mange ulike kulturer og nasjonaliteter, lærte Erik seg å balansere skipsdrift, ledelse og turisme. Han var en verdsatt kaptein av både sitt mannskap og passasjerene. Sistnevnte kom ofte tilbake for et nytt cruise da de visste «Captain Erik» var om bord. De opplevde han som karismatisk, sjarmerende og en dyktig og erfaren kaptein. Av tidligere kollegaer blir Erik omtalt som en mentor, som de både respekterte og ble glad i.

Til tross for at Erik seilte og var mye borte, opplevdes han som en nær ektefelle for Danae og en far som var veldig tilstede for Tina og Heidi. Danae beskriver at det var vondt for dem begge hver gang Erik reiste til sjøs, men at selv om de var langt borte fra hverandre kjente de på en sterk nærhet. De skrev lange brev til hverandre. Danae minnes også hvordan de alltid holdt hender da de gikk tur, og at de hadde et godt, kjærlig og rikt liv sammen. Erik og Danae var gift i 49 år, de levde sine liv sammen til det fulleste, også den siste livsfasen som pensjonister. Etter Erik kom seg gjennom en sykdomsperiode med kreft, nøt de sammen korte og lange reiser, tennis, teaterforestillinger og tid med barnebarna. For Tina og Heidi var deres far nær, kjærlig og inspirerende. Han var tydelig og streng, samtidig støttende og god. Han var opptatt av å være punktlig, og mente hans klokke var alltid korrekt.
De minnes at han ga de beste og lengste klemmene, og at de som barn badet og dykket i sjøen mens de hang på skuldrene hans. Og gjennom årenes løp flere reflekterte samtaler, diskusjoner og gode stunder sammen. Erik beskrives som en sjarmerende ertekrok fra start til slutt, og minnes av barnebarna i Norge som en kjærlig, morsom og god luring. Da de var små, lærte han samtlige å geipe. De husker hvordan «Beste» ville holde de fast når de skulle gå forbi, og for å komme løs måtte de gjøre den hemmelige koden som var å banke tre ganger på armen. Hvordan han likte å ha de i fanget, og lese bok, eller titte på google maps, og sitte sammen og fortelle spennende historier fra havet og om stormer han hadde seilt med bølger høyere enn blokken de bodde i. Beste fulgte alltid med, og kom på kamper, marimbakonserter, skoleavslutninger og danseoppvisninger. Senest i høst da alle fire spilte i teaterstykket Momo satt Beste i salen og fulgte stolt med. Når de skulle gå, skulle Beste alltid ha en klem, kinn mot kinn, og ble det ikke riktig måtte det gjøres igjen, og var han ikke nybarbert dro han skjeggstubbene ofte på barnekinnet til hyl og latter. De husker hvordan han likte å lese avisen, se fotballkamp og tennismatch, hans gode latter og fine smil som han gjerne tullet om å ikke vil dele da familiebilder ble tatt. Hvordan han foldet hendene da han satt i godstolen og tok seg en lur. Påskeferien 2022 var vi så heldige å få være på Hurtigruta med Beste og Danae, og det var gøy å oppleve Beste kvikne til mens vi seilte langs norskekysten fra Bergen til Tromsø. Tusen takk for alt, verdens beste Beste, vi elsker deg.

Erik var opptatt av, og god på, det mellommenneskelige. Da Erik ble spurt en gang hvorfor han byttet fra lasteskip til cruisenæringen, svarte han med et smil «at lasten ikke kunne snakke tilbake». Erik var glad i mennesker, han så individer og deres styrker. Som pliktoppfyllende og ansvarsbevisst kaptein tilbrakte han mesteparten av tiden med arbeidsoppgaver, men han satte også av litt tid hver dag til å sole seg, noe han nøt. Erik sluttet å seile som kaptein som 76-åring.

Erik var god til å fortelle historier fra hans liv, både fra barndommen og hans liv på sjøen, og opplevdes som en kunnskapsrik mann som hadde levd gjennom og sett store endringer i verden.
Erik elsket havet og sin familie, og de elsket han.
Takk for alt.

Bare gode minner fra MV Marco Polo og MV Discovery

Med stor takk for tiden sammen i RCCL️ Minnene lever! 🚢